onsdag 8. april 2009

“Smart grids” – hva mener man egentlig?

Syntes denne artikkelen fra Wired var nyttig i forhold til å konkretisere hva slags ting man ser for seg i de nyere, “grønnere” elektrisitetsnettene man hører snakk om. De forklarer kort hvorfor de tidligere regionale monopolene har skapt en infrastruktur som ikke lenger er formålstjenlig, og tar for seg sju forbedringer de mener kan gjøres (legger dem ut slik de tar dem for seg, uten at jeg har gjort noen selvstendig vurdering av hvor fornuftig dette er):

  1. Kraftproduksjon overalt – gjør det enkelt for privatpersoner å, f.eks., installere solkraft på taket og selge overskudsstrøm inn i nettet
  2.  Forbedr langdistansje-overføring av strøm. Slik at store, ubrukte områder som egner seg for vind eller solenergi kan produsere energi for bosetninger som er langt unna.
  3. Installer batteri/lagringskapasitet slik at fornybar energi (som produseres når solen skinner eller vinden blåser) kan lagres
  4.  Forbedr systemoversikten slik at det blir mer overskuelig hvor det produseres, hvor det konsumeres, hvor det er problemer osv – slik at aktørene kan ta bedre valg.
  5. Introduser nye typer kraftkontrakter for å stabilisere pris og gjøre det mulig å planlegge kraftproduksjon bedre
  6. Betal større brukere for å kutte kraftbruk på kort varsel mot lavere kostnader – ifølge en fyr de har snakket med er 10% av USAs kraftproduksjonskapasitet tilstede for å ta det siste prosentpoenget av etterspørselen (“peaks”). Siden denne siste topp-produksjonen er veldig dyr, er det firmaer som er villige til å kutte forbruket på kort varsel for mindre enn det det ville kostet å produsere mer. Dette har blitt innført i enkelte områder og funker.
  7. Gjør det mulig for forbrukere å få bedre kontroll på eget forbruk, modifisere det på smarte måter og få besparelser i egen lomme.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar