Soria Moria var eventyrslottet som funklet i det fjerne – og kanskje er CO2 rensing og lagring noe lignende. En skimrende, lokkende eventyrløsning på klimaproblemet, en luftspeiling rett foran oss, så nært at vi kan skimte den, men stadig utenfor rekkevidde.
Kanskje ligger den der, som Olje- og energiministeren håper. Han innrømmer risiko, men ser på fortsatt utnyttelse av kull og gass som et gitt faktum, og karbonfangst og lagring som en nødvendighet som rike land må utvikle så det kan komme på plass i U-land.
Det er helt klart en risiko, men risikoen som oppstår om man ikke foretar seg noe som helst er så ekstremt mye større, sier olje- og energiministeren.
Men så er det det å faktisk nå frem….Et sitat fra 2005 og Soria Moria 1:
”(...) Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere et fullskala anlegg for CO2-fjerning på Kårstø startes, og bidra økonomisk til dette. Målet er at fjerning av CO2 skal skje innen 2009 (...)”
Men i praksis ble det visst ikke så greit allikevel, så det falt ut av det nye budsjettet. Og rensingen på Mongstad blir skjøvet lenger vekk i tid – men det haster vel ikke så fælt allikevel. Som Riis-Johansen uttaler:
Vi må ikke gå oss bort i datodiskusjoner på Mongstad. Vi driver et pilotprosjekt i verdenssammenheng. Da må vi ikke gjøre det til en datodebatt om det er vellykket eller ikke
Men la oss ikke glemme at vi ihvertfall har en drøm. Selv om tiltak som ofte anses som “low hanging fruit” ikke realiseres (vi er ikke akkurat topp på energiøkonomisering), og selv om målsetningen for innenlandske utslipp i klimaforliket (42-44 millioner tonn) glipper stadig lenger vekk:
Etter fire år med rødgrønn regjering bekrefter bærekraft-minister Kristin Halvorsen (SV) i Nasjonalbudsjettet prognosene for norske klimautslipp i 2010.
De skal øke til 57,3 millioner tonn neste år, en vekst på 3,5 millioner tonn på to år.
Men la oss ikke spikke på fliser.
We have a dream.
Ikke dårlig, bare det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar