Økonomkritikk fra James Hansen

Denne uken kom det relativt sterk kritikk av økonomers rolle i klimadebatten fra to hold: Klimaforsker James Hansen fra NASA skrev et angrep på “Cap-and-trade” (omsettbare nasjonale co2-kvoter) og ble angrepet tilbake av økonomen (og vinner av “Nobelprisen” i økonomi) Paul Krugman. Her i Norge var økonomene forsidesak i bladet Gemini (forskningsnytt fra NTNU og SINTEF) under tittelen “Økonomenes fallitt” (les hele saken her).

For å ta Hansen først, så har han fem argumenter:

1. Et system med kvoter “stopper opp” når man når kvotetaket – ingen har insentiver til å kutte utslipp ytterligere. Kutter noen ytterligere blir kvotene billigere så noen begynner å slippe ut mer. Krugman svarer ved å påpeke symmetrien: Kutter noen for lite, går prisen opp til noen kutter mer – så vi er også sikre på at vi når utslippsmålet vi har satt oss på nasjonalt plan.
2. Politisk hestehandel og lobby-virksomhet gjør at store miljøsyndere får gratiskvoter. Krugmans svar er at det ikke spiller noen større rolle. Enten bedriften har fått kvoten gratis eller betalt for den så blir vurderingen den samme for bedriften: Kostnaden ved å redusere selv versus kostnaden ved å kjøpe kvote, eventuelt kostnaden ved å redusere selv versus tapt gevinst ved ikke å selge kvote.
3. Offsets – det at man kan kan “kompensere” for utslipp ved å plante trær, finansiere miljøtiltak i u-land osv. Hansen er skeptisk til at dette blir reelle reduksjoner på global basis, og han er skeptisk til insentivene u-land får. Krugman tar ikke opp poenget.
4. Moralsk – kvotehandel skaper et marked der finans-sektoren kan tjene penger, og der disse pengene “kommer fra” vanlige folks økte energipriser osv. Krugman sier bare at dette er et bisarrt argument.

Hansens eget alternativ er “fee and dividend”: En skatt pålagt fossile brensler der de tas ut, som bestemmes av karboninnholdet, og der inntektene settes som innskudd på kontoen til folk en gang i året for å skape entusiasme og politisk vilje i befolkningen for tiltaket. Han anslår at hver voksen får rundt 1500 NOK i måneden, og at det for folk flest vil være en større inntekt enn de får økte utgifter på energisiden. Krugman svarer at dette er politisk umulig, og at det eneste troverdige og realistiske tiltaket mot klimaproblemet er den cap-and-trade varianten som er til diskusjon nå.